Kista i Vikan

Kista i Vikan

En historie som knytter Frøya og Vikan til Napoleonskrigen og krigen mellom England og Norge 2007-2014.

 

Under Napoleonskrigen fra 1800-1815 ble det fra 1807 engelsk blokade. Norge var avhengig av korn bl.a. fra Danmark, og engelske krigsskip ble satt inn for å hindre denne trafikken, jfr. Terje Wigen som ble hindret i å hente korn hjem til sultende kone og barn. Mange norske skip ble tatt. Nordmennene tok til gjenmæle. Det oppstod kapertrafikk. Kapertrafikk var sjøkrig med private, væpnede fartøyer mot fiendens handelsskip (i dette tilfelle engelske) Regjeringen utstedte kaperbrev og ga dermed kaperne sikkerhet mot å bli straffet som sjørøvere. Det ble tillatt å kapre engelske fiendeskip. I Norge var denne trafikken stor under krigen mot England i 1807-1814, og flere kapere gikk også ut fra Trondhjem.

Det ble kapret et skip som i Trondheim fikk navnet ”Bark Erstatningen”. Den ble innkjøpt av Trondhjemsgrosserer Johan Chr. Vogelsang på Priceauktion Nordhordlandske Sorenskriveri i 1809. (Det sies at det var Vogelsangs kaprede”Den kjekke” som i 2007 kapret den engelske barken som da het Enterprice).  Bark Erstatningen hadde flere kapteiner mens den var i drift, og i en årrekke ble den ført av kaptein Andreas Lønstrup. Han døde i 1832. Her kommer en historie som knytter Napoleonskrigen, krigen mellom Norge og England og Bark Erstatningen til Frøya, nærmere bestemt Vikan gård og Strømøylia.

Nils Peter Morch ble født 11.desember 1806 i Trondheim. Nils Peter døde den 5. Juli 1883 og ble begravet på Sletten kirkegård 11.juli 1883. Oppgitt dødsårsak: ”Mavebetendelse”.

Nils Peter var først gift med Kirstine Cecilie Lønstrup, enken etter skipper Andreas Lønstrup. Han var født i Jylland i 1774 og døde i Trondheim i 1832. Kirstine satte følgende dødsannonse inn

i Adresseavisen fredag den 4. mai 1832: ” Det blev min sørgelige Lod herved at tilkjendegive

for fraværende Beslægtede og Venner, at det behagede Forsynet, den 30te April sidsafvigte, Kl. 3 Eftermiddag, at henkalde til et bedre Liv min inderlig elskede og uforglemmelige Mand, Skibskapitain Andreas Lønstrup, i en Alder af 58 Aar 14 Dage, og vort Ægteskabs 3die Aar. Som hans Vandel her nede var jevn og blid, var hans Død rolig og stille. Kun Haabet om Gjenforening Hisset, vil lette min Sorg. Baklandet,  den 2den Mai 1832. Kirstine Lønstrup.”

Kirstine ble innsatt som universalarving etter ektefellen. Dette bekreftes av følgende annonse i Adresseavisen: ”Da jeg, ifølge Kongelig confirmeret Testamente, er indsat som universal Arving efter min afdøde Mand, Høker A. Lønstrup, saa indkalder jeg herved, med 12 Ugers Varsel, saavel Credi- som Debitorer i benevnte min Mands Boe, de Første for at fremkomme med deres beviiselige Krav, og de Sidste at betale deres Gjeld til Boet, inden benevnte Tid. Baklandet, den 4de Juli 1832. Christina Lønstrup. Som Laugværge A. G. Lycke.”

I følge opplysninger hentet fra Sjøfartsmuseet i Trondheim var Lønstrup den siste kapteinen på bark ”Erstatningen”, et handelsskip som ble kapret fra engelskmennene under Napoleonskrigene i 1807. Strindaboka (s. 127) opplyser at Lønstrup var eier av eiendommen Katrinelyst fra 1828 til 1834 og at Nils Peter Morch da kjøpte eiendommen av Lønstrup, altså 2 år etter at Lønstrup døde. Han kjøpte også Vikandelen av Strømøygodset i 1833. Han er blitt kjent med Lønstrup-enka, og giftet seg med henne. Aldersforskjellen var stor. I ministerialboken for Strinda(Lade) opplyses: ”Den 5-te Januar 1833 forlangte Ungkarl og Skipper Niels Peder Mork 27 Aar i følge Attest, født i Trondhjem, hans Fader Underofficer Niels Mork, nu i Farten fra Christiansund, Lysning til Ægteskab med Enken Kirstine Larsdatter Lønstrup 47 Aar, med nat: kop:, født i Klæboe, hendes Fader Lars Hansen. Mellem hendes avdøde Mann Lønstrup, og hendes Testamente, confirmeret 26. Mai 1832,  og ingen Enearving. Som kautionister for Ægteskabets Lovlighed Undertegner O. Aune.  A. Tyholdt”.- Nils Peters ekteskap med Christine (navnet blir stavet på forskjellig måte) ble kortvarig. Hun døde i Vikan på Frøya den 29. desember 1833. Nils Peter satte følgende annonse inn i Adresseavisen for 7. januar 1834: ”Det blev min sørgelige Lod herved at kundgjøre for Beslægtede og Venner, at min ælskede Hustrue, i en Alder af 48 Aar og 2 Maaneder, ved en rolig Død forlod det Timelige den 29de Decbr. d. A. Efter et kort men hyggeligt Ægteskab føler jeg dybt Savnet af den elskværdigste Ægtefelle, hvis Minde langt hen i Fremtiden skal vorde meg dyrebart. Handelsstedet Vikan paa Hitteren den 31te Decbr. 1833. Niels Peter Morch.”   (Vikan på Hitteren skal egentlig være Vikan på Frøya. Hitteren fordi Frøya tilhørte Hitra sogn).

Han skriver også: ”Det blev et kort, men hyggelig ægteskap”.

I følge Theodor Morch ble Christine ”lagt på likstrå” i stabburet på Vikan, som i 1961 ble satt opp som hytte ved Kirkedalsvatnet. Stabburet (buret som ble sagt på Frøya) er fra Riibertiden i Vikan og sannsynligvis satt opp på 1690-tallet.

Men historien slutter ikke her. Lønstrupenka brakte med seg mange eiendeler til Frøya, bl.a. en kiste som fulgte med fra den kaprede engelske bark. Vikan ble etter hvert solgt til Hans Peter Bachen (1853), og da Nils Petter Morch fikk i eie Strømøylia, ble kista flyttet til. Helt opp i vår tid ble kista brukt til oppbevaring av matvarer ”i Lia” av Berit og  August Morch. Datteren Brit arvet Lia og overlot kista til sin historieinteresserte fetter, Nils Irgens Bachen. Den sto lenge i buret (hytta) ved Kirkedalsvatnet før den ble restaurert og flyttet ”hjem” til Vikan og inn i nyrestaurert borgstue i 1999. Der står kista, som var med i Napoleonskrigen, i kjøkkenet som om den aldri har vært andre steder.

Fra opptegnelsene etter Nils Irgens Bachen redigert og kommentert av Anne Marie Dranger Bachen

http://kyst-norge.no/default-css.asp?k=2909&id=13787&aid=6408&daid=1831